Det BLE en brennhet Blæstad-debatt

Debatten om landbruksutdanning og framtida for Høgskolens institutt på Blæstad ble brennhet i mer enn én forstand.

????????????????????????????????????

Inger Johanne Sveen, Kristin Børresen, Anna Gudrun Thorhallsdottir, Trygve Slagsvold Vedum, Kathrine Skretting, Fred Håkon Johnsen, Torje Martnes og Einar Busterud

 

I forhåndsomtalen av arrangementet inviterte vi faktisk til «Brennhet Blæstad-diskusjon på Blæstaddagen», og siktet til at temaet er høyaktuelt i disse dager. Mon tro om det gikk troll i ord, for makan til brennhet dag for et debattpanel som fikk sitte midt i sola, skal en lete lenge etter. Ikke rart at så godt som alle takket ja til å låne seg en caps til debattøkta!

Men temaet er også brennhett i opprinnelig forstand, siden det nå er høring på rapporten om framtidas utdanningsbehov innenfor jordbruk med frist 7. juni, før styret i Høgskolen i Innlandet skal ha en innledende drøfting av saken 12. juni.

Debattpanelet besto av følgende personer:

  • Professor Anna Gudrun Thorhallsdottir, som har ledet utredningsarbeidet om framtidas utdanningsbehov innenfor jordbruk.
  • Rektor Kathrine Skretting ved Høgskolen i Innlandet.
  • Instituttleder Fred Håkon Johnsen (Institutt for jordbruksfag, Blæstad).
  • Stortingsrepresentant og Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.
  • Hamar-ordfører Einar Busterud (BBL).
  • Representanter for næringslivet: Inger Johanne H. Sveen (Norges Bondelag) og Kristin Børresen (Graminor / Hamarregionen Næringsforum).
  • Studentrepresentant Torje Martnes.

Thorhallsdottier la fram konklusjonene i rapporten, og var tydelig på at en utdanning som den som Blæstad tilbyr bygger opp under de fastsatte politiske målene for norsk matproduksjon. Bærekraft og landbruk over hele landet er viktige stikkord her. Rapporten konkluderer også med at utdanningstilbudet på Blæstad er unikt i Norden, og at det fyller et behov i næringa. Plasseringen av jordbruksstudiene på Blæstad legger godt til rette for studentaktiv læring, og Blæstad kan med sin plassering sees som en læringsarena omgitt av næringsutøvere og annen næringsrettet aktivitet, av mangfold i bruk og produksjon.

????????????????????????????????????

Trygve Slagsvold Vedum, Kathrine Skretting og Fred Johnsen.

Rektor Kathrine Skretting sa at et sannsynlig neste steg er at styret ber om en mer konkret utredning av hvordan det som framkommer i rapporten kan realiseres. Skretting var full av lovord om rapporten:

– Jeg synes det er en fantastisk og veldig framtidsrettet rapport. Den viser at Blæstad tilbyr en jordbruksutdanning som Norge trenger. De endringer og utviklingsmuligheter som er skissert, vil bygge opp under nasjonale og regionale behov, sa Skretting.

Hun trakk også fram at Blæstad har svært høy studenttilfredshet.

– På fakultetets og instituttets vegne er jeg veldig stolt av dette, sa Skretting.

Samtidig la hun vekt på at noen av bygningene på Blæstad trenger oppjustering, og at det er knapphet på midler i en svært stor høgskoleorganisasjon med mange driftsenheter. Hun sa også at universitetsprosessen og økte krav til å ha nok forskningsaktivt personalet vil kreve mer penger.

– Heldigvis har jeg nå stadig fått tydeliggjort at regionen er stolt av og opptatt av jordbruksutdanningen her, og jeg håper at vi og våre gode venner, samt politikerne, kan samarbeide for å få til noen gode løsninger i landbruksdepartementet og kunnskapsdepartementet, sa Skretting.

Instituttleder Fred Håkon Johnsen på Institutt for jordbruksfag på Blæstad fortalte at Blæstad nå har tre ganger så mange studenter som i 2010.

– Det skyldes god markedsføring, men ikke fra min side, som har 0 i markedsføringsbudsjett. Nei, det skyldes markedsføring fra tidligere studenter. Blæstad er rette studiestedet hvis du er interessert i jordbruk – ferdig snakka! sa Johnsen.

Han fortalte også om fire pågående doktorgradsløp på Blæstad nå, og sa at ytterligere forskningsvekst stort sett kun strander på personellressurser.

– Vi har knapt flere ansatte enn vi hadde da vi hadde bare en tredel av nåværende studentmasse, sa Johnsen.

Trygve Slagsvold Vedum la vekt på at Blæstad tilbyr en utdanning som norsk landbruk trenger.

– Blir det lagt ned her, forsvinner den jordbruksnære, anvendte utdanningen som gis her. Det nytter ikke å bygge den opp noe annet sted. En oppgave for meg framover, er å få blant andre landbruksministeren til å forstå at vi trenger denne utdanningen, sa Vedum.

????????????????????????????????????

Fred Johnsen, Torje Martnes og Einar Busterud.

Einar Busterud varslet at Hamar kommune snart vil presentere en stor satsing innen bioøkonomi.

– Vi vil bruke 30 millioner kroner på et femårsprosjekt. Dette vil også Høgskolen kunne dra nytte av. Samtidig mener jeg at Høgskolen må ta med seg at når du skal drive forskning, så må du også ha tilknytning til dem som driver med grunnlagsaktiviteten. Derfor er Blæstad særdeles velplassert, i et jordbruksdistrikt med mange virksomheter som driver utvikling innen blant annet avl, sa Busterud.

Inger Johanne Sveen sa at det er et etterslep innen jordbruksutdanningene, og et økende behov for fagfolk.

– Tre av fire studenter har jobb før de er ferdige. Det er et tegn på at studiene her er unike, sa Sveen.

????????????????????????????????????

Inger Johanne Sveen, Kristin Børresen, Anna Gudrun Thorhallsdottir og Trygve Slagsvold Vedum.

Kristin Børresen la vekt på at Blæstad har fått til en god kombinasjon av teori og praksis.

– Høgskolen har et samfunnsoppdrag i å utdanne det som samfunnet trenger. Det gjøres her på Blæstad, sa hun.

Torje Martnes la fram at det nasjonale studiebarometeret, som måler studenters tilfredshet og trivsel, viste at Blæstad er helt på landstoppen.

– Av maks 5 scoret agronomi på Blæstad 4,9 og landbruksteknikk på Blæstad 4,8. Agronomi er helt på topp i Høgskolen i Innlandet, og er også på en nasjonal 10. plass av 1288 studier! Landbruksteknikk er på en nasjonal 21. plass, sa Martnes.

Han la også vekt på veksten i søkertall – nå oppe i 612.

– Blæstad hadde nå 1,94 førstevalgsøkere per studieplass. Det gjør Blæstad til den mest populære landbruksutdanningen i landet, sa Martnes, og slo fast at de økonomiske problemene skyldes at denne type utdanning er underfinansiert.

Han avsluttet hele debatten slik:

– Det er viktig at Høgskolen nå ser hva som finnes av muligheter, i stedet for hva som finnes av begrensninger. Og så må vi utnytte de muligheten best mulig!

dsc_0036
Det var særdeles varmt, så de aller fleste av publikummerne trakk inn i skyggen under trærne.

Du har kanskje også lyst til å lese...