Blæstaddagen 2016 ble en allsidig klimadag

Blæstaddagen 2016 ble en vellykket dag om klima og framtidsjordbruk, og spente fra robotframvisning via politikk til konkrete klimatiltak på gårdsnivå.

I år var tema for dagen Jordbruket i det grønne skiftet – mer agronomi, mindre fotavtrykk. Og her sto høydepunktene i kø, i tråd med temaet.

NMBU-teamet med Thorvald II, fra venstre: Pål Johan From, Lars Grimstad, Marco Xaud, Erling Bjurbeck og Øystein Sund.

NMBU-teamet med Thorvald II, fra venstre: Pål Johan From, Lars Grimstad, Marco Xaud, Erling Bjurbeck og Øystein Sund.

Jordbruksrobotene vakte stor interesse

Først ut var robotene: På Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås utvikles jordbruksroboter som er ment å erstatte tunge traktorer med utstyr ute på jordene. På samme måte som små robot-grasklippere kan gjøre jobben på plenen hos hageeiere, kan små roboter gjøre onnearbeid og plantepleie ute på bondens jorder.

På Blæstaddagen 18. august 2016 kom robotekspert Pål Johan From fra NMBU med sitt team for å holde foredrag om robotutviklingen, og vise fram robotene Thorvald I og Thorvald II.

From slo raskt fast følgende: – Når målet er å produsere mer mat på en bærekraftig måte, er roboter løsningen.

Foredraget vakte stor interesse blant bønder og landbruksansatte fra store deler av Hedmark.

Pål Johan From var tydelig på at jordbruket må skalere utstyrsbruken på en annen måte enn i dag. I dag brukes store, tunge maskiner for å produsere mest mulig mat på en effektiv måte. Problemet med dette er at det krever mye energi, og at de tunge maskinene gjør at jorda pakker seg og blir mindre porøs og produktiv.

– I framtida bør jordbruket drives med små, lette, selvgående roboter. Vi må ha mindre maskiner, men flere, sa From.

Robotene vil passe godt inn i det varierte norske jordbruket, mente From.

– På små gårder vil det være naturlig med to-tre roboter, mens det på store gårder trengs 20-30. Og robotene kommer bedre fram i vanskelig norsk topografi enn traktorer gjør, sa From.

Han viste tydelig hvordan en slik utvikling vil gi et mer bærekraftig landbruk:

  • Med roboter unngås problemet med jordpakking. Jordpakking reduserer avlingene med 20 prosent.
  • Det kan arbeides på jordet sjøl om jordet er bløtt. Våronna kan starte tidligere, flere steder allerede i mars, og øvrig arbeid på jordet blir mindre væravhengig.
  • Robotene bruker mindre energi enn dagens store maskiner. 90 prosent av energien som brukes til jordbearbeiding i landbruket går til å løse opp jorda som har blitt pakket sammen av tunge maskiner. Dette er altså en ond sirkel, som robotene bidrar til å bryte.
  • Robotene gir mulighet for presisjonsjordbruk, fordi de kan behandle plantene på individnivå. Robotene blir utstyrt med sensorer, slik at gjødsling, kalking og sprøyting kan tilpasses behovet på hvert enkelt punkt. Det blir også mulig å høste plantene enkeltvis når de er klare.
  • Økonomien blir bedre fordi en får høyere avlinger og en bruker mindre innsatsmidler (gjødsel, sprøytemidler etc)
  • Maten blir sunnere fordi en bruker mindre sprøytemidler og det blir mindre sykdommer på plantene.

Roboten Thorvald II brukes nå i praktiske forsøk med å bekjempe meldugg på jordbær ved hjelp av UVB-stråling.

Thorvald har elektrisk motor. Etter ti timer i drift må batteriet lades/byttes.

From la fram internasjonale beregninger, som viser at det innen 2025 vil være 1 million jordbruksroboter på verdensbasis. I dag begrenser det seg stort sett bare til melkeroboter.

Neste steg er å få kommersialisert produksjonen.

– Det er litt tidlig ennå, men interessen er der absolutt. Når vi er ferdige med testingen, er jeg ganske sikker på at vi får aktører på banen som vil produsere robotene, sa From.

Les/se Pål Johan Froms presentasjon her: Blæstaddagen From Fra tung maskin til lett robot

Christian Anton Smedshaug og Knut Storberget var helt enige om at kua ikke er et hovedproblem for klimaet

Christian Anton Smedshaug og Knut Storberget var helt enige om at kua ikke er et hovedproblem for klimaet

Storberget og Smedshaug om grønt skifte

Knut Storberget, Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsperson, og Christian Anton Smedshaug, daglig leder i AgriAnalyse, sto på podiet etter tur i neste foredragsbolk: Endret klima og det grønne skiftet – utfordringer og muligheter for norsk jordbruk var felles tema for Storbergets innlegg og Smedshaugs foredrag.

Selv om de tok tak i temaet fra hver sin innfallsvinkel, var det én ting de begge understreket like sterkt: Det er en total avsporing å gjøre kuas fordøyelse til et hovedproblem for klimaet.

Knut Storberget gikk inn i tematikken på denne måten: – Det er åpenbart at landbruket må ta sin del av klimakuttene. Men jeg må si jeg reagerer på at ledende politikere her i landet gjør landbruket til sektor nummer én når det gjelder klimakutt, sa Storberget.

Han viste til at landbruket er ei grønn næring. Samlet sett står jordbruket for åtte prosent av utslippene, mens transportsektoren står for 30 prosent av utslippene.

– Fokuset fra regjeringen blir enda mer spesielt når de samme politikerne pøser penger inn i transportsektoren, som altså har en hovedandel av utslippene, sa Storberget.

Når det gjelder kua, så beskrev han ei beitende ku som noe av det mest naturlige som finnes, og viste også til at gress binder karbon.

– Og så gjøres kuas fordøyelse til et hovedproblem. Jeg må si at det blir klimadebatt på avveie.

Christian Anton Smedshaug var enig:

– Kua står for netto karbonopptak hvis den beiter riktig. Jeg tror vi kommer til å ha helt andre regnestykker på dette om fem til ti år, sa Smedshaug.

Storberget la vekt på følgende viktige klimatiltak for jordbruket:

Han trakk fram følgende tiltak:

– Vi må nyttiggjøre oss mer av biomassen, og dermed må vi raskt få på bordet en nasjonal bioøkonomistrategi. Den har vi ventet lenge på. Og så må virkemidlene bedres når det gjelder kombinasjonen melk-kjøtt og når det gjelder kornproduksjon. Vi må unngå at gras og beitedyr glir inn på flatbygdene. Vi må beholde bruksstrukturen og kanaliseringspolitikken, og så må vi stimulere til at vi spiser mer av den maten som reiser kortest, sa Storberget.

Christian Anton Smedshaug tok tak i klimaproblemene på overordnet nivå, og fokuserte på flere makroøkonomiske aspekter.

– Jeg har satt spørsmålstegn ved uttrykket grønt skifte. Vi får et fornybart skifte, men jeg er ikke sikker på at det blir så grønt, sa Smedshaug, og viste blant annet til at det er lite som tyder på at råvarene fra skogbruk og jordbruk får økt verdi.

Smedshaug mente at det grønne skiftet ikke er operasjonalisert med virkemidler som virkelig teller. Han mente at det trengs politikk og økonomisk styring for å løse utfordringene, og hadde i så måte tro på at klimakrisa vil bli løst. Han listet opp følgende hovedpunkter for jordbruket:

  • Fortsette robotifiseringen
  • Senke fossibruk, binde karbon
  • Sikre mulighet for gjennomsnittsbruk
  • Styrke investeringsmulighetene
  • Holde kvoteprisene lave (ikke endre kvoteregioner)
  • Akseptere økende deltid
  • Må teknologi endre strukturen (roboten? rundballen?)
  • En struktur som kan utnytte arealet
  • En arbeidsplass som er fristende og kan konkurrere om arbeidskraften
  • Utvikling av tilleggsnæringer og økt lokal foredling

Les/se Christan Anton Smedshaugs presentasjon her: Blæstaddagen Smedshaug Endret klima og grønt skifte

Åsmund Langeland holdt et matnyttig foredrag om klimaråd på gårdsnivå.

Åsmund Langeland holdt et matnyttig foredrag om klimaråd på gårdsnivå. Foto: Morten Berntsen

Gårdsrådgiving: God agronomi for godt klima

Dagens siste foredrag var det Åsmund Langeland, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Innlandet, som sto for. I foredraget om klimasmart plantedyrking la han vekt på betydningen av å gjøre de rette tiltakene til riktig tid for å redusere utslippet av klimagasser.

– Heldigvis er det slik at god agronomi, som også henger sammen med god økonomi, også gir oss minst utslipp av klimagasser målt på kilo produsert vare, sa han.

Tiltakene med størst betydning, sett fra et klimaperspektiv, er å utnytte avlingspotensialet på best mulig vis. Det kan man gjøre gjennom god drenering, minimal jordpakking og god utnyttelse av vekstsesongen ved valg av arter og sorter som er tilpasset det lokale klimaet. Å kjøre traktoren på en drivstofføkonomisk god måte, er også med på å redusere utslippene på gårdsnivå. Langeland har selv holdt flere kurs, og fortalte at mange opplever betydelig redusert forbruk etter én dag med kurs.

– Det er ikke uvanlig at man reduserer forbruket et sted mellom ti og tjue prosent etter et slik kurs, sa Langeland.

Les/se Åsmund Langelands foredrag her: Blæstaddagen Langeland Klimasmart plantedyrking – Blæstaddagen 2016

Maskinvisninger med fokus på klima og minst mulig jordpakking på Blæstaddagen 2016

Maskinvisninger med fokus på klima og minst mulig jordpakking på Blæstaddagen 2016. Foto: Morten Berntsen

Blæstaddagen hadde i tillegg 22 stands og utstillinger. Maskinutstillerne bidro også med visning av utstyr ute på jordet. Deltakerne ga svært positive tilbakemeldinger på arrangementet. Det var bare ett minus: Været ble så bra at mange i målgruppa måtte prioritere arbeid ute på jordet. Derfor ble det en liten nedgang i antall deltakere – anslått til oppunder 400 personer.

Markvandring er fast tradisjon på Blæstaddagen

Markvandring er fast tradisjon på Blæstaddagen. Foto: Morten Berntsen

You may also like...