Blæstaddagen: Viste bred innsats for bærekraft og klima

Blæstaddagen 2021

Espen Syljuåsen, Elisabeth Gjems og André Monsrud

Landbruket rigger seg for framtida med økt trøkk på bærekraft og klima; det kan det ikke være tvil om for noen av dem som overvar Blæstaddagen 2021. – Når en sitter og hører på slike foredrag, blir en stolt av norsk landbruk, sa konferansier, landbruksjournalist og foredragsholder Espen Syljuåsen under arrangementet.

Bærekraft og lønnsom bruk av husdyrgjødsel og slam var tema for årets Blæstaddag, som fant sted 21.10.2021. 130 personer deltok på denne fysisk-digitale fagdagen, hvorav drøyt 70 var til stede i salen på Landbrukssenteret Blæstad i Vang.

Du kan se opptak av hele arrangementet her, og samtidig kikke nærmere på de mange interessante plansjene som ble presentert av foredragsholderne: https://media.inn.no/Mediasite/Play/7a3bfc739ab249ed88542a33c5cca9531d

Dagen startet bredt med bærekraft-temaet, og spisset seg inn mot husdyrgjødsel og slam i siste del.
Først ut var André Monsrud, som er leder for bærekraft i Felleskjøpet Agri. Hans fokus var absolutt jordnært, der han slo fast at bærekraft i matproduksjonen går ut på å dyrke jord og holde dyr på best mulig måte. Oppsummert slik: Bærekraft = god agronomi = bondenytte.

Elisabeth Gjems, leder i Innlandet Bondelag, tok dette videre til gårdsnivå, etter at hun først hadde presentert Landbrukets klimaplan og Bondelagets bærekraftstrategi.

– Her framgår det tydelig at å gjøre oss mest mulig sjølforsynte med mat er et viktig tiltak for å nå FNs bærekraftsmål – også sett med globale øyne. Vi må bruke våre ressurser best mulig til å produsere sunn, ren og god mat til befolkningen, sa Gjems.

Gjems har gjort en rekke målinger og tiltak på sin egen gård i Åmot, både gjennom en klima- og bærekraftsanalyse sammen med Tine og NLR, og ved bruk av landbrukets klimakalkulator. Dette fikk tilhørerne se eksempler på.

Fra klimakalkulatoren fikk deltakerne se utslippsberegninger og tiltak. Utslippene på hennes gård ble målt opp mot 491 andre gårdsbruk, slik at hun tydelig kunne se at hun har resultater vesentlig bedre enn snittet.

– Sammenlikningen med andre gårdsbruk trigger konkurranseinstinktet. Jeg oppfordrer alle gårdbrukere til å gå inn og prøve ut kalkulatoren. Vi har kanskje verdens beste system for å beregne klimautslipp fra landbruket. Det er fremdeles under utvikling, men det er ingen grunn til å vente. Her er det uansett snakk om å sette i verk tiltak skritt for skritt. Kom i gang, oppfordret Gjems.

20211021_105352
Deretter fulgte foredrag om et ferskt forsknings- og utviklingsprosjekt hos Geno, Med prosjektet «Seleksjon for forbedret fôreffektivitet hos Norsk Rødt Fe (NRF)» ønsker selskapet å registrere reelt fôropptak på så mange kyr i norske fjøs, at de i neste omgang kan selektere for egenskapen i avlsarbeidet sitt.

Ei mer fôreffektiv ku slipper ut mindre metan. Og ikke minst har det en økonomisk effekt, siden fôrkostnader er den største kostnaden i mjølkeproduksjonen.

– Vi forventer at et slikt avlstiltak vil ha stor økonomisk effekt for norske mjølkeprodusenter. Prosjektet er for øvrig et av de største i Geno noensinne, og har ei totalramme på 40 millioner kroner, sa prosjektleder Eli Hveem Krogsti.

20211021_110947

Hveem Krogsti orienterte også om Prosjekt klimaku, som forsker på metanproduksjon i vom.

– Vi i Geno har store forventninger til disse to prosjektene, sa Eli Hveem Krogsti (bildet til høyre).

Det var etter dette foredraget Espen Syljuåsen dro til med kommentaren om at han ble stolt av norsk landbruks bærekrafts- og klimaarbeid.

Fra Norsk Landbruksrådgiving holdt Jan Karstein Henriksen (NLR Agder) og Oddbjørn Kval-Engstad (NLR Innlandet) foredrag om utnyttelse av husdyrgjødsel. Henriksen hadde blant annet et sett med detaljerte beregninger for gjødselkostnader, og viste med all tydelighet hvilken verdi god utnyttelse av husdyrgjødsel har for bonden ettersom prisen på kunstgjødsel nå er i full galopp.
Kval-Engstad fortsatte i Henriksens spor, og fokuserte ekstra på spredemetoder. Ingen tvil om at overveide valg her har stor effekt!

Du kan her ta en nærmere titt på foredragene fra Jan Karstein Henriksen, NLR Agder, og fra Oddbjørn Kval-Engstad, NLR Innlandet.

Siste bolk tok for seg to forsknings- og utviklingsprosjekter for husdyrgjødsel med svært lokal tilknytning:

Landbrukssjef Stein Inge Wien orienterte om det regionale biogjødselsprosjektet, som han sitter i prosjektgruppa for. Her samarbeider åtte kommuner og en rekke virksomheter for å ta i bruk bioslam, biorest og husdyrgjødsel til en ny, komplett gjødselressurs for gårdbrukerne. Produktet skal også «pimpes», for å bruke Wiens eget ord, med å kjøre inn biokull, slik at en også blant annet oppnår en karbonlagringseffekt i jorda.

– Jeg tror dette vil vise seg relativt kostnadseffektivt. Vi har lenge hatt lave priser på kunstgjødsel, men det tror jeg vi ser slutten på nå, sa Wien.

Høgskolelektor Thomas Cottis ved Høgskolen i Innlandet avsluttet med informasjon om to forskningsprosjekter han jobber med:

  • Prosjekt FARGO – plasmabehandlet husdyrgjødsel. Her tilsettes nitritt og nitrat til husdyrgjødsel ved hjelp av N2applied.
  • Prosjekt utvikling av ny regional gjødselvare, med biokull, jf Stein Inge Wiens foredrag.

Om sistnevnte sa Cottis:
– Tendensene her er superinteressante etter feltforsøk. Vi har registrert høyere avlinger allerede etter første år. Dette er tydeligere resultater enn vi ser i annen forskningslitteratur, hvor det står at det er mulig med økte avlinger.

20211021_132909

Thomas Cottis og Stein Inge Wien

Blæstaddagen er et årlig arrangement i regi av virksomhetene som holder til på Landbrukssenteret Blæstad i Vang utenfor Hamar:

  • Høgskolen i Innlandet
  • Hedmarken Landbrukskontor
  • Norsk Landbruksrådgiving – Innlandet
  • Innlandet Bondelag
  • Vekstra – Hedemarken Regnskap

Blæstaddagen ble etablert for å fremme fagkunnskapen og fagmiljøene som holder hus på Blæstad. Arrangementet fant sted for første gang i 2012, og ble altså arrangert for 10. gang i år.

Årets arrangement var støttet av Statsforvalteren i Innlandet med midler fra Klima- og miljøprogrammet.

You may also like...